ARBEIDER / KONFLIKTEN MELLOM ARMENIA OG ASERBAJDSJAN OM NAGORNO-KARABAKH / Brev

Til formann for FNs sikkerhetsråd Kopi: Til FNs generalsekretær – 26. juli 1993


Ærede Formann!

I den dramatiske situasjon, som har oppstått i mitt land som et resultat av utvikling og eskalering av Armeniens aggresjon, som sikter mot å ødelegge den  suverene Aserbajdsjanske stats territorium, ser jeg meg tvunget til å henvende meg til Dem med dette melding.

Med de internasjonale rettslige prinsipper og normer, har Aserbajdsjan gitt sitt samtykke til OSSEs fredsmegling i fredelig regulering av den blodige konflikt, påtvunget av republikken Armenien, ut fra internasjonale sikkerhets og samarbeids prinsipper og med støtte i plikter og rettigheter av denne internasjonale organisasjons medlemmer.  I løpet av den lange og harde reguleringsprosess har Aserbajdsjans regjering, ved å strebe etter den fredelige løsning av konflikten og demonstrere den maximale fleksibilitet og konstruktiv tenkning, intensivt søkt muligheter for å slutte blodsutgytelse og å komme på forhandlingsgrunn.  Dog undergraver Armenien på groveste måte ved å bryte sine forpliktelser over verdenssamfunnet og Aserbajdsjan – vårt arbeide for fred.

Et år er gått siden datoen for CSCEs Ministerråds beslutning på Minsk konferansen, men denne ide er langt fra blitt realisert.  For et år siden omtalte vi frigjørelsen av Sjusja og Latsjin som eneste mulighet å bringe situasjonen tilbake til gjeldende dato for Ministerrådets beslutning, og dermed veien til Minsk konferansen. Derimot har den armenske aggressor erobret 17 % av aserbajdsjanske territorier. Aggressoren har besatt hele fjellområdet av Karabakh, Latsjin oh Kelbadsjar områder, landsbyer i Nakhitsjevan  autonomrepublikk, Qazax, Fizulin, Zangilan, Agdam lansdeler i Aserbajdsjan. I alt er 503 byer og landsbyer besatt av fienden, og totalt er 567000 mennesker på flukt eller tvungen migrasjon.

Armenien startet med en politisk aggressjon, som fant sitt uttrykk i uordholdende beslutninger om annektering av Nagorno-Karabakh, og deretter utsendelser av emmisærer og terrorister samt våpen leveranser, og nå er Armenien i full gang med omfattende militære aksjoner på Aserbajdsjansk  jord og ignorerer beslutninger fra OSSE og FN, inklusive resolusjon 822 i Sikkerhetsrådet, som utvetidig krevde de besettede tropper ut av Aserbajdsjan.  OSSEs anstrengelser rettet mot implementering av denne resolusjon, ble blokkert fullt ut av et avslag fra Armeniens side om innfrielse av de lovmessige fra fredsmegleren og dessuten av Armeniens forebringende av uakseptable krav.  Disse aksjoner fra Armeniens side resulterte i at Mario Raffaellis siste besøk i regionen, som forutgående besøk, har ikke etterlatt seg noen begrunnelse for forhåpninger om en snarlig realisering av FNs Sikkerhetsråds resolusjon og blodutgytelse etterlengte opphør.

Alle henvisninger fra Armeniens side til lydighetsnektelse av de armenske tropper på oppdrag i Nagorno-Karabakh, er av Armenien fullstendig ubegrunnet.  Alle leveranser av stor rustning, ammunisjon, personell og direkte ledelse og kordinering av de militære aksjoner, er gjennomført av Armenien gjennom det anekterte Latsjin-distriktet.

Armenien har utnyttet den oppståtte pausen, og etter Raffaellis avreise begynte en ny, massiv offensiv, hvilket resulterte i besettelse av byen Agdam.  Denne uordholdende handling har tilføyet et knusende slag på den aldri riktig startede prosess. Aserbajdsjans regjering har tidligere advart Sikkerhetsrådet om det faktum, at prosessens forhaling kan danne en farlig situasjon, truet av en stor katastrofe.

Den aktuelle situasjon fordrer påtrengende innblanding av Sikkerhetsrådet på basis av mandatene, det har i overenstemmelse med FNs vedtekter.

Det er nødvendigt med uoppsettelige foranstaltninger rettet mot å tøyle aggressoren, stanse blodsutgytelse og befri de okkuperte aserbajdsjanske territorier.

I forbindelse med ovenstående ber jeg om uoppsettende møteinnkallelse av Sikerhetsrådet.


Heydar Aliyev

Presidenten i Aserbajdsjan

Formannen for Aserbajdsjans Øverste Råd

Oversatt fra russisk til litauisk i henhold til teksten i avisen “Bakinskij Rabochij”, 29. juli 1993