Meny

ARBEIDER / KONFLIKTEN MELLOM ARMENIA OG ASERBAJDSJAN OM NAGORNO-KARABAKH / Brev

HERR PRESIDENT!

Jeg vil uttrykke min dype uro over at det ikke finnes noen framgang når det gjelder løsningen av den armensk-aserbajdsjanske konflikten.  Aserbajdsjans territorielle helhet forblir fortsatt innskrenket, 20 % av aserbajdsjansk jord er fortsatt okkupert av armenske stridskrefter, en million aserbajdsjanske flyktninger som ble jaget ut fra sine urgamle hjem, har vært utsatt for store lidelser allerede i fem år.  Man følger ikke FNs Sikkerhetsråds resolusjoner 882, 883, 874 og 884, som krever å føre ut de armenske stridskreftene fra de okkuperte områdene.

Som kjent, i målsetningen med å løse konflikten på en fredelig måte, har man dannet OSCE-Minskgruppen i mai 1992, og forberedt den blivende fredskonferansens mandat.  Under konferansen ble Armenia og Aserbajdsjan forklart som konfliktpartnerne, og aserbajdsjanske og armenske samfunn i Nagorno-Karabakh ble forklart som interesserte partnerne.  Til tross for dette har republikken Armenia fortsatt sin aggresjon som startet i 1988, og til sammen med Nagorno-Karabakh området har man okkupert sju store aserbajdsjanske områder til.

I de sju siste årene har man satset veldig mye på å starte en effektiv forhandlingsprosess innenfor rammene av Minskgruppen.  Men på grunn av den armenske republikkens destruktive attityder, havnet forhandlingen alltid i dødsleie og gav ingen positive resultat.

Takket være våre anstrengelser for å løse konflikten på en fredelig måte, og støtten vi fikk fra Minsk-gruppen, har man lykkes i å få krigs-opphør i mai 1994, som gjelder ennå i dag.  Beslutningen som gjordes på OSCE-møtet i Budapest i desember 1994 8 (om å skape internasjonale og flernasjonale stridskrefter som skal komme til regionen for å løse den bevæpnede konflikten) så vel som OCSE-beslutningen i Lisboa i desember 1996 (som har utgjort den internasjonale rettslige basen for konfliktløsning etter at fredsavtalen trådte i kraft) kan ha ansees som en betydningsfull og stor politisk seier som kan medvirke til en rettferdig løsning av den armenske-aserbajdsjanske konflikten.  Dog har man ikke lykkes i å iverksette nevnte møters beslutning på grunn av Armenia obstruksjoner og OSCEs motvilje i å oppfordre Armenia til ordre.

Som det er kjent har OSCE-Minskgruppens ordførende – Russland, USA og Frankrike – presentert et prosjekt for gjensidig overenskomst i to deler – slutten på den bevæpnede konflikten og Nagorno-Karabakhs statusavgjørelse.  Mens den aserbajdsjanske siden tok i mot landenes forslag viste Armenia sin uenighet.  Armenia avslo gruppens forslag og ville ikke akseptere Aserbajdsjanske republikkens territorielle helhet, og påsto at det var absolutt ikke tillatt å bestemme Nagorno-Karabakhs status før konferansen i Minsk.  For øvrig må det påpekes at under det kjente møtet i Denver bekreftet presidentene i Russland, USA og Frankrike i sin spesielle uttalelse at de støtter disse forslag.

19. september 1997 fremstilte Minsk-gruppens ordfører et nytt (det andre etter møte i Lisboa) forslag om et steg-for-steg konfliktløsning.  I henhold til dette forslaget planlegger man å befri de seks okkuperte områdene (unntatt Latjinska området) som ligger utenfor dette aserbajdsjanske området.  Senere planlegger man å gjennomføre OCSE-operasjonen hvor målet er å bevare fred og få flyktninger til å vende tilbake til de befriende områdene, samt å gjenoppbygge de ødelagte kommunikasjonene som er livsviktige for Armenia og Nagorno-Karabakh. Senere under andre etappe når den bevæpnede konflikten er slutt, skal partene bestemme Nagorno- Karabakhs status innfor aserbajdsjanske republikken, og vedta nødvendige sikkerhetsforanstaltninger.

10. oktober 1997 i Strasbourg ble Aserbajdsjans og Armenias presidenter enige om å fortsette forhandlingsprosessen basert på forslag av 19. september 1997, hvilket ga oss til å håpe at forhandlingsprosessen skulle ble framgangsrik når det gjaldt den rettferdige løsningen på konflikten.  Dog har Armenias president Levon-TerPerosians avskjed samt den nye ledelsens hardere attityder eliminerte sjansen for å fortsette forhandlinger på en rettferdig måte.

9. november 1997, etter et langt avbrudd, fremstilte Minskgruppens ordfører det tredje forslaget, formodentlig for å live opp målsetningen i forhandlingsprosessen.  Forslaget gjorde den aserbajdsjanske siden meget skuffet og ga ingen sjanse til å fortsette forhandlingene.  Dette forslaget var basert på den ikke-eksisterende ideen om en felles stat, og var ikke noe annet enn en avledning fra tidligere beslutninger og prinsipper som ble bestemt på de to første OSCE-møtene.  Disse forslag beskriver Nagorno-Karabakh som en statlig territoriell struktur i form av republikk, og gir den samme status som Aserbajdsjan har innfor rammene av den oppdiktede «felles staten».  Samtidig kommer denne «felles staten» å bli dannet innfor Aserbajdsjans grenser kjent over hele verden, noe som ikke gir noen garantier om at Aserbajdsjans suverenitet og territorielle helhet ikke kommer til å bli innskrenket.

Jeg tror at utenkelige handlinger av mellomlederne har uten tvil resultert i en betydelig skade for konfliktløsningsprosessen og satt den langt tilbake.  Og det forårsaker vår dype uro, blant annet fordi Russland fortsetter å bevæpne Armenia i høyt tempo, som har forklart tidligere.  Det klare beviset på det er at Russland har levert Mig-29 og raketter S-300 til Armenia etter ulovlig å ha levert våpen for en million dollar.

Etter min mening vil det ikke være mulig å nå den rettferdige løsningen på armenske-aserbajdsjanske konflikten hvis ikke ordførere handler besluttsomt, og om at USAs, Russlands og Frankrikes ledere vedtar effektive avgjørelser.  Troen til de tre prinsippene som 53 land røstet for i Lisboa har en spesiell betydning.

Med hensyn til alt dette, herr president, tiltaler jeg deg som en av Minskgruppens ordførere og ber deg innstendig om å forsterke din personlige virksomhet så vel som deres lands utenrikspolitiske forvaltningsarbeider og med Lisboa-prinsippene som grunn for en snarlig løsning på denne langvarige konflikten, som på alvor kan true freden og stabiliteten i Europa. 

Med vennlige hilsener

Heydar Aliyev

© aliyev-heritage.org