Republikken Aserbajdsjans president Heydar Aliyevs tale på OSSE-toppmøtet i Lisboa – den 2. desember 1996

Ærade herr Ordførende!

Mine damer og herrer!

Jeg hilser hjerteligst stats- og regjeringsledere og alle andre deltakere her på møtet. Jeg håper at dette møtet vil være et viktig skritt i å styrke sikkerhet og samarbeid i Europa.
Det har gått 20 år siden Helsingforssluttakten som har fastsatt høye krav til juridiske og humanitære prinsipper i forholdet mellom mennesker og land på kontinentet, ble undertegnet i Helsingfors.

I løpet av denne perioden, har verden gjennomgått store forandringer, nye selvstendige stater har oppstått, frihet- og demokratiideer har blitt hovedledende for hele det europeiske kontinentet og til og med utenfor landets grenser. OSSEs virksomhet har spilt en viktig rolle i internasjonal sikkerhet, statens suverenitet, territorielle helhet og grensers ukrenkelighet, fredelig konfliktløsning og menneskerettigheter og friheters beskyttelse.

Tiden har vist at OSSE er en sterk og produktiv organisasjon, og vi setter stor pris på veien vi har gått, og vår organisasjons innsats i prosessene i verden.

Det aserbajdsjanske folket har fått tilbake sin selvstendighet og begynt å bygge en demokratisk og rettslig stat og skape markedsøkonomi. I utviklingen har Aserbajdsjan alltid fått effektiv hjelp av OSSE.

Selv om det finns objektive problemer på grunn av overgangsordningen og krigen som vi måtte være med i, forsterker vi statens uavhengighet og gjennomfører grundige politiske og økonomiske reformer.

I Aserbajdsjan har man igjenskapt slike demokratiske prinsipper som ytringsfrihet, flerpartisystem og frihet - og religionsfrihet. Gjennom en nasjonal folkeavstemning har man stiftet det første demokratiske grunnlov i Aserbajdsjan, man har gjennomført valg til republikkens parlament basert på flerpartisystem.

Det har vært suksess i liberaliseringen av økonomien, storstilt privatisering av statlig eiendom, reformer i landbrukssektoren, blant annet, forandringer i personlig eiendom - man har rett til å selge og kjøpe jord uten noen restriksjoner.

Det har vært store muligheter for utenlandske investeringer i Aserbajdsjans økonomi.

Man har sluttet flere billionkontrakter med de største oljeselskapene i verden som i fellesskap utnytte energiressursene i den aserbajdsjanske delen av Kaspihavet.

Vi er sikre på at gjennom sin tiltredelse til verdenssamfunnet av selvstendige demokratiske land går Aserbajdsjan den rette veien, og det tilsvarer det aserbajdsjanske folkets vitale interesser. Vi håper på støtte fra OSSE og andre internasjonale organisasjoner og etater med våre strategiske linje.

Mine damer og herrer!

Regionale konflikter, spredning av aggressiv nasjonalisme, separatisme og internasjonal terrorisme er en reell trussel mot fred, fremgang og utvikling i vår region.

Mange nasjoner, inkludert de som bor i tidligere sovjetisk territorium i Kaukasus, var involvert i blodige kriger. Disse kriger ender med massedød av mennesker og etnisk rensing. Selvstendige stater er okkupert, millioner av mennesker har blitt flyktninger. På grunn av dette, er det fortsatt mye som OSSE bør gjøre for å oppnå felles sikkerhet på det europeiske kontinentet.

Som dere vet, har republikken Armenia rettet sin aggresjon mot vår republikk for å skaffe seg Nagorno-Karabakh som fra gammel tid har vært Aserbajdsjans mark. Som et resultat av denne aggresjonen var 20 prosent av det aserbajdsjanske territoriet okkupert av armenske styrker. Over tjue tusen av våre borgere ble drept, mer enn hundre tusen ble såret og ufør, seks tusen ble fanger. Over én million aserbajdsjanere, dvs. 15 prosent av landets befolkning ble flyktninger. På bare fire år, måtte de overvintre i teltleire i utålelig forhold. I de okkuperte områdene ble rundt 700 byer og landsbyer, tusenvis av sykehus og hjem, samt historiske og kulturelle monumenter tilhørende det aserbajdsjanske folket ødelagt, brent og plyndret.

I de fire resolusjonene som ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd og denne formanns seks erklæringer, kreves det at de armenske væpnede styrker skal ubetinget, umiddelbart og fullstendig fjerne seg fra alle okkuperte aserbajdsjanske territorier. Flyktninger må returnere til sine fastboende. Disse dokumentene bekrefter vår republikks suverenitet og territoriale helhet, og at Nagorno-Karabakh tilhører den aserbajdsjanske republikken. Imidlertid viser republikken Armenia sin uvilje til å rette seg etter disse forskriftene.

OSSEs Minsk-gruppe, som ble grunnlagt i 1992, har jobbet like mye for å løse den armensk-aserbajdsjanske konflikten på en fredelig måte. Takket være denne gruppens virksomhet og Russlands nære engasjement, lyktes vi i å inngå en våpenhvile i mai 1994.

At man over lang tid har fulgt reglene for våpenhvile er en viktig prestasjon, som viser vårt ønske om fred. Regimet for våpenhvile har hjulpet oss til å fortsette, stabilisere og gjøre avtale i forhandlingsprosessen, det har blitt et sikkert fundament for videre innsats og arbeid i denne retningen. Den aserbajdsjanske siden vil intil videre følge dette regimet til fredsavtalen blir sluttet.

For å oppnå øyeblikkelig våpenhvile og etableringen av OSSEs multi-nasjonale krefter som ville bevare freden, gjorde vi alt for å støtte regelverket om disse tiltakene, som ble grunnlagt i 1994 på OSSE-toppmøtet i Budapest.

Forhandlingsprosessen har blitt mye mer aktiv og intens etter OSSE-møtet i Budapest. Vi har også opprettet en to-kanals forhandling med Armenia på presidentnivå, frigjort krigsfanger og gisler fra begge sider.

Armenske og aserbajdsjanske presidenters felles uttalelse i april i Luxembourg har blitt et viktig skritt mot konfliktløsningen. Denne forklaringen er egentlig det første dokumentet mellom Armenia og Aserbajdsjan, som viser begge siders vilje til å stoppe den væpnede konflikten med internasjonale prinsipper og standarder som grunnlag.

I mine personlige møter på andre nivåer med OSSE-staternes ledere, hadde vi omfattende diskusjoner, var på utkikk etter de mest optimale og gjensidig fordelaktige måter å stoppe den armensk-aserbajdsjanske konflikten.

Ærede stats- og regjeringsledere! Et par dager før Lisboa-toppmøtet sente jeg mitt brev til dere, hvor jeg foreslo en variant av konfliktløsningen som er basert på en streng oppfølgning av OSSEs prinsipper, FN-charteret og generelle internasjonale rettslige normer. I dette forslaget, ble alle siders interesser fullt representert.

Denne kompromissløsningen av konflikten har følgende komponenter: å bevare den aserbajdsjanske republikkens territorielle helhet, sikre trygghet for befolkingen som bor i Nagorno-Karabakh (som er en del av den aserbajdsjanske republikken). Denne formen for konfliktløsning finner støtte i alle internasjonale organisasjoner, og det tilsvarer nesten prinsippene som ble foreslått av den nåværende OSSE-presidenten under hans besøk i konfliktsonen i 1996.

Men til stor skuffelse fortsetter republikken Armenia å unngå å ta alle vedtak som skal baseres på FN-charteret, OSSEs prinsipper og folkeretten.

Den nekter å anerkjenne den aserbajdsjanske republikkens territorielle helhet, gjør forsøk på å legitimere resultatene ved aggresjon,

og å få status for selvstendighet for Nagorno-Karabakh-regionen i republikken Aserbajdsjan og tiltredelsen av regionen til Armenia.

Siden begynnelsen av den armensk-aserbajdsjanske konflikten i Nagorno-Karabakh, har det vært store endringer i verden. I det post-sovjetiske området, dukket nye selvstendige stater opp og republikken Aserbajdsjan er en av dem. Våre staters suverenitet, territorielle helhet og grensenes ukrenkelighet ble bekreftet av hele verdenssamfunnet.

Brudd på disse prinsippene hindrer fredsbygging og stabilitet, forsterker motstanden og tar bort folkets håp for fredelig og fremgangsrik fremtid.

Ulovlige krav som gjeller i Nagorno-Karabakh samsvarer ikke med konvensjonelle normer i folkeretten. Vi vil aldri tilfredsstille disse kravene, vi kan ikke akseptere at en annen armensk stat oppstår på aserbajdsjansk territorium.

Og til slutt skal den armenske siden innse at konflikten som den startet, og har pågått nå i åtte år har vært en stor tragedie, og forårsaket mye lidelse, ikke bare for det aserbajdsjanske folket, men også for det armenske folket, som er i en vanskelig situasjon.

Jeg er sikker på at hvis man løser konflikten med FN-charteret, OSSEs prinsipper og internasjonale rettslige normer som grunnlag, vil det være mulig å inngå en varig og sterk fred mellom Armenia og Aserbajdsjan, og til å gjenopprette et godt forhold mellom de armenske og aserbajdsjanske folk og skape de beste forutsetninger for hele befolkningen i Nagorno-Karabakh. Konfliktreguleringen vil føre til et vellykket økonomisk samarbeid i transkaukasiske områder og åpne nye muligheter for å kunne løse de sosiale og de økonomiske problemene i vår republikk, og gjøre full bruk av fruktene av demokrati og frihet.

Vi ønsker ikke krig, vi ønsker fred. Jeg henvender meg til presidenten i Armenia, herr Levon Ter-Petrosjan, og hele det armenske folket, og inviterer dem til fred og samarbeid.

Jeg henvender meg til stats- og regjeringsledere for landene som deltar i OSSE-toppmøtet i Lisboa, og ber dem om å gjøre alt for raskt å stoppe den armensk-aserbajdsjanske konflikten som er en av de mest varige og ødeleggende regionale konflikter i Europa.

Å treffe alle mulige tiltak i navnet til fred, velstand og stabilitet av alle folkeslag i vårt kontinent, er vår hellige plikt.

Takk for oppmerksomheten.