BIOGRAFI

BIOGRAFI


Heydar Alirza oglu Aliyev - nasjonens samlende leder av det aserbajdsjanske folket



Heydar Alirza oglu Aliyev ble født den 10. mai 1923 i den aserbajdsjanske byen Nakhitjevan. Etter studier ved Nakhitjevans lærerskole i 1939, påbegynte han studier ved arkitekturfakultet ved Aserbajdsjans industriinstituttet (idag Aserbajdsjans Statlige Oljeakademi). Men krigen tillot ham ikke å fullføre sin utdannelse.

Fra 1941 arbeidet Heydar Aliyev som departemantsjef i Folkekommissariatet for Innenrikssaker i Nakhitjevanske ASSR (Den Autonome Sovjetiske Socialistiske Republikken Nakhitjevan) og i Folkekomissarrådet for Nakhitjevanske ASSR, og i 1944 ble han sendt for å arbeide i Etterretningstjenesten. Siden da arbeidet Heydar Aliyev i Efterretningstjenesten (KGB). Fra 1964 var han viseformann og fra 1967 ble han leder for Statens sikkerhetskomité ved Ministerrådet i Aserbajdsjans sovjetrepublikk. Han ble forfremmet til generalmajor. I løpet av disse årene fikk han spesielt høyere utdanning i Leningrad (idag St. Petersburg), og i 1957 ble han uteksaminert fra Fakultetet for historie ved Aserbajdsjans Statlige Universitet.

I juli 1969 ble Heydar Aliyevs valgt til Førstesekretær i Aserbajdsjans Centralkomité for Det Kommunistiske Parti ved Centralkomitéens plenære møte og ble republikkens leder. I december 1982 ble Heydar Aliyev valgt til et medlem i USSRs Kommunistiske Partis Centralkomités Politbyrå, ble deretter utnevnt til første viseformann for Sovjetunionens Ministerråd og ble en av USSRs ledere. I løpet av 20 år var Heydar Aliyev deputeret til Det Øverste Sovjet og i 5 år var han viseformann i Sovjetunionens Øverste Sovjet.

I oktober 1987 går Heydar Aliyev av for at uttrykke sin protest mot den politikk, som Det Kommunistiske Partis Centralkomités Politbyrå og personligt generalsekretæren Mikhail Gorbatsjov utøvde.

I forbindelse med den blodige tragedie, som Sovjetunionens tropper fororsaket den 20. januar 1990 i Baku, tråtte Heydar Aliyev frem i Aserbajdsjans representasjon i Moskva med en erklæring, hvor han krevde avstraffelse av dem, som hade organisert og utøvet forbrytelsen mot det aserbajdsjanske folket. Som protest mot den hykleriske politikken, som Sovjetunionens ledelse førte i henhold til den akutte konfliktsituasjonen i Nagorno-Karabakh i juli 1991, tråtte han ut av Kommunistpartiet.
I juli 1990 kom Heydar Aliyev tilbake til Aserbajdsjan, og bodde først i Baku, og deretter i Nakhitjevan. Samme år ble han deputert til Aserbajdsjans Øverste Sovjet. I 1991-1993 var han formann av Det Øverste Medzhlis (Råd) i Den Autonome Republikken Nakhitjevan, og viseformann for Aserbajdsjans Øverste Råd. På en stiftende kongress av partiet "Jeni Aserbajdsjan" i Nakhitjevan i 1992 ble Heydar Aliyev valgt til partiets formann.

I maj-juni 1993 truet den ekstreme tilspissingen av regeringskrisen i landet med en borgerkrig og tap av landets uavhengighet, og Aserbajdsjans befolkning krevde at Aliyev skulle komme til makten.

Daværende aserbajdsjanske ledere ble nødt til at utstede en formel invitasjon til Heydar Aliyev med henblikk på dennes ankomst til Baku. Den 15 juni 1993 ble Heydar Aliyev valgt til formann for Aserbajdsjans Øverste Råd, og den 24. juli ved Milli Medzhlis' beslutning ble han pålagt fullmakt av Republikken Aserbajdsjans President. Den 3. oktober 1993 ble Heydar Aliyev gennom folkeavstemning valgt til president for Republikken Aserbajdsjan. Den 11. oktober 1998 vant han igjen presidentvalget ved høy valgdeltagelse med 76,1% av de avgitte stemmer. Til presidentvalget den 15. oktober 2003 trakk Heydar Aliyev seg tilbake som presidentkandidat på grunn av sin helsetilstand. Heydar Aliyev er hedret med en rekke internationale priser, tildelt doktor emeritus-graden ved flere lands universiteter og utmerket seg med atskillige andre hederstitler. Han ble fire ganger dekorert med Lenin-ordenen, mottok Røde Stjerne-ordenen samt atskillige medaljer, ble to ganger hedret med tittel som «Sosialistisk arbeiderhelt», og ble dekorert med mange utenlandske ordener og medaljer.

Aserbajdsjans historiske skjebne har i mer enn de siste 30 år vært uatskilleligt forbundet med Heydar Aliyevs navn. Folkets gjenreisning på alle områder av dets samfunnspolitiske, økonomiske og kulturelle liv i hele denne periode er knyttet til hans navn.

Landets fremskritt har alltid vært Heydar Aliyevs ønskede mål, landets rike kultur og store historiske fortid har alltid vært hans stolthet, og landets vårdende generasjoner har alltid fått hans betenksomhet og omsorg. I hele perioden av sin ledelse har Heydar Aliyev hjulpet sitt fedreland Aserbajdsjan med å overkomme de harde, barske prøvelser, som det ble utsatt for.

Heydar Aliyev - en kjempepolitisk aktør, en stor statsmann, en uomstridelig nasjonsleder, - ble til en legende allerede mens han levde. Derfor har fenomenet Heydar Aliyev alltid tiltrukket seg oppmerksomhet, og det stormende, begivenhetsrike politiske virke av denne nasjonsforenende leder av alle aserbajdsjanere i verdenen har fått vidtomfavnende belysning både i republikkens og hele verdens presse.

I juni 1993 ble det klart for det aserbajdsjanske folket, at det nasjonale statssystemet var truet av oppløsning, og da de hardeste tider kom, forlangte aserbajdsjanerne et maktskifte og betrodde sin skjebne til Heydar Aliyev. Heydar Aliyev så sitt folks lidelser, og tok imot aserbajdsjanernes inntrengende kall og vendte tilbake i sitt fedrelands store politikk. Folket tok Heydar Aliyevs tilbakevendelse med glede og store forhåpninger, og den dato er siden opptatt i den uavhengige aserbajdsjanske statshistorie som Den Nasjonale Frelsesdag.

Skisser